Private regnskapsregler er uegnet for offentlig helsetilbud

Vi bruker over 84 milliarder på sykehus og helsetjenester i Norge. Det er mer enn noen sinne. Likevel fortsetter nedskjæringene, nedbemanningen og nedbyggingen av sykehus og andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Noe må gjøres. Og hvorfor ikke begynne med måten regnskapene føres på.

Vi spør oss: Har sykehusreformen fra 2002 lagt til rette for en mer helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten? Er private regnskapsregler beregnet på forretningsdrift, til pasientens beste?

I 2002 ble sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten og organisert i foretak. Målene med reformen var bedre politisk og økonomisk styring, bedre kvalitet på helsetjenestene, bedre tilgjengelighet på helsetjenester og mer likt helsetilbud over hele landet.

Flere forskningsinstitusjoner har evaluert effektene av omorganiseringen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har vurdert resultatene av reformen opp mot målene. Til tross for at evalueringene viser at reformen ikke har nådd målene, konkluderer Helse- og omsorgsdepartementet med at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket.

Helseforetakene har siden reformen ble innført kommet opp i et samlet underskudd på 18 milliarder kroner. De siste årene oppleves av de ansatte som en sammenhengende omstillingsprosess som går på helsa løs, uten at økonomien er blitt friskmeldt. Det er riktig at vi behandler stadig fler, og at vi har ett av verdens beste helsevesen. Men ansvar og roller har ikke blitt klarere og økonomien har ikke blitt bedre.

Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen dokumenterer i to ferske rapporter at underskuddene er konstruerte og skyldes et feilslått økonomistyringssystem. Han påpeker at underskuddene er en følge av regnskapsreglene som er hentet fra privat sektor. Disse ble innført med sykehusreformen. Hensikten med innføringen av regnskapsreglene i sykehus var å sikre god oversikt og styring med økonomien. Jensen mener resultatet er blitt det motsatte. Avkastning på kapital og størst mulig overskudd ikke er noe sentralt mål i offentlig sektor. Jensen mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i perioden 2002-2006. Det står i sterk kontrast til elendighetsbeskrivelsene med 18 milliarder kroner i underskudd.

Følgende eksempel viser hvor galt det kan bli: Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på kroner 600.000 kroner. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Dette gjorde at de med ett fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet. Konklusjonen på transaksjonen blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et stort underskudd på årsregnskapet for 2006. Og ut fra dette underskuddet blir sykehuset pålagt store innsparinger!

Hensikten med helseforetakene er ikke å skape økonomisk overskudd eller avkastning på innskutt kapital. Sykehusene er til for å gi befolkningen lik tilgang på gode helsetjenester. De skal gi befolkningen et forutsigbart og trygt helsetilbud når behovet melder seg. Sørlandet sykehus utreder nå om det kan være lønnsomt å legge ned fødeavdelingen i Flekkefjord, samt flytte deler av den kirurgiske aktiviteten til Kristiansand. Tenkningen strider mot politiske mål og verdier som tilgjengelighet og trygghet. Det skal ikke være lønnsomhetsbetraktninger som skal styre valgene i denne sektoren, verken når det gjelder sykehusstruktur eller tjenestetilbud til befolkningen.

Saken om Sykehuspartner er et annet eksempel på hvordan det går når forretningsprinsipper styrer utviklingen. Meningen var at selskapet Sykehuspartner skulle spare gamle Helse Sør for 62 millioner ved å tilby blant annet felles lønnsutbetaling og ikt-tjenester. Resultatet er i stedet blitt ekstrakostnader i millionklassen. Det viser en ny rapport fra Ernst &Young. På tross av dette har styret i Helse Sør-Øst bestemt seg for at alle helseforetakene i regionen skal kjøpe tjenester fra Sykehuspartner. - Til sammen har vi merutgifter på mellom 25 og 35 millioner ved å bruke Sykehuspartner, sier Jomar Kuvås, direktør for interne tjenester på Rikshospitalet til Nationen (18.12.2007). Konsekvensen av vedtaket blir dessverre en rasering av tilbudet til pasientene.

LO og Fagforbundet er opptatt av å finne gode løsninger på den umulige økonomiske situasjonen spesialisthelsetjenesten har kommet i de siste årene. Vi mener at bruken av de private regnskapsreglene fører til nedbygging av sykehusenes tilbud og svekking av den parlamentariske kontrollen med skattebetalernes midler. Disse regnskapsreglene er uegnet i offentlig sektor.

Fagforbundet mener at den økonomiske styringen av helseforetakene må skje etter de samme prinsipper som for den offentlige forvaltningen forøvrig. Regnskapslovens prinsipper bidrar til en allmenn forvirring om foretakenes egentlige økonomiske situasjon, og derfor ikke er egnet. New Public Management og kvasimarkeder, bidrar ikke til at helseforetakenes overordnede mål kan nås.