Godt lønnsoppgjør

I vår har jeg vært forhandlingsleder for LO-forbundene i Spekter Helse. Det vil si at jeg har forhandlet lønn og arbeidsvilkår for alle som er medlemmer i LO og jobber i sykehusene.

Vi har all grunn til å være fornøyde med årets oppgjør. Det har vært ei stri tørn, og jeg må si jeg er glad for å være ferdig.

Medlemmene våre har fått et betydelig løft. Oppgjøret har dessuten vist at vi får det som vi vil – bare vi er seige nok. I år fikk vi igjennom at skiftarbeidere skal ha helgetillegg på onsdag før skjærtorsdag. Det kravet tror jeg vi har hatt i hvert fall i 20 år. Vi fikk også igjennom at nattillegget skal utbetales til klokka 07.00 i stedet for 06.00.

Dette er små skritt. Men prinsipielt viktige. Prinsipielt viktig er også enigheten om ikke å ha lokale forhandlinger. Det er et viktig grep for å hindre økende lønnsforskjeller. Blant dem som er for lokale lønnsforhandlinger er den rådende holdningen at lønnsforskjeller er bra, fordi de som stikker ifra drar de andre etter seg.

Jeg har ennå ikke sett noe bevis for at det er riktig. Hvis noen tar en større del av kaka, så er det ikke sånn at den vokser automatisk. Da blir det mindre igjen til dem som forsyner seg sist. Jeg tror ikke det er en god strategi for å heve lavlønna. I steden for at noen drar i fra, vil vi heller løfte i andre enden. Da dytter vi også toppen oppover.

De litt større stegene i årets oppgjør kom på forskjellige ubekvemtillegg, og uttelling både for realkompetanse og etter- og videreutdanning.

Gode ubekvemtillegg tror jeg er viktig både for oss og arbeidsgiverne. Jeg tror det vil gjøre det attraktivt for flere å jobbe i større stillingsbrøker. Dessuten er det et nødvendig grep i et arbeidsmarked der folk ikke er like villige til å jobbe ubekvemt som tidligere.

Det har slått meg at vi bør snakke sammen om disse ubekvemtilleggene. Mitt inntrykk er at de utgjør en økende andel av lønna. Og at det er en trend som vil fortsette. Dermed blir tilleggene en stadig viktigere del av den totale lønnsdannelsen.

Men det er et paradoks her - tilleggene er differensiert ut i fra hvor mye du tjener. Desto mer du tjener, desto høyere er for eksempel nattillegget og lørdag - og søndagstillegget. Er det sånn at det er mer ubekvemt å jobbe skift, desto mer du tjener?

Tilleggene kan tyde på det. Nattillegget er for eksempel et kronetillegg der du tjener mellom 45 kr og 70 kr avhengig av hva årslønna di er. Jeg vil i utgangspunktet argumentere for at et nattillegg er et tillegg som burde være likt for alle. Det er i utgangspunktet like ubekvemt for Jørgen hjelpepleier, som kongen av kirurgen å jobbe om natta.

Hvis vi skal differensiere størrelsen på tilleggene burde vi gjøre det på andre kriterier enn grunnlønn. Ansvar og belastning i løpet av vakta kunne telle, eller hva med å gi et småbarnsforeldretillegg?

Om det nå er slik at tilleggene kommer til å utgjøre en større del av lønna framover, burde vi ikke da ha en politikk og strategi for at tilleggene skal fremme våre inntektspolitiske krav, som likelønn og lavlønnsløft?

Vil dette stå i motsetning til likt tillegg for alle - eller er det sånn at en stor andel likt tillegg for alle i seg selv vil fungere utjevnende? Det har nå jeg tenkt til å gruble på i sommervarmen, innimellom forberedelser til neste tariffoppgjør.


God sommer!