Nå har likelønnskommisjonen lagt fram sin innstilling. Det er gjort et viktig stykke arbeid med et viktig politikkområde. Verdsetting av kvinneyrkene er viktig for å oppnå målet om likelønn. Det kommende lønnsoppgjøret kan brukes fordelingspolitisk. Vi trenger kvinnefrontfag!
Kommisjonen tar til orde for at lønnsøkningen kan være større i offentlig sektor enn i privat. Det er jeg helt enig i. Det er større behov for lønnsvekst i offentlig enn i privat sektor. Forslaget innebærer et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Om lag 3 milliarder kroner skal i forbindelse med en tariffrevisjon brukes til å heve lønnsnivået. De skal spyttes inn i en likelønnspott. I Finland har egne likelønnspotter til omsorgsyrker i offentlig sektor bidratt til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Det er derimot skuffende at kommisjonen ikke har kommet med mer konkrete forslag rundt deltidsproblematikken. Kvinner jobber fortsatt langt mer deltid og går oftere i turnusordninger enn menn. Hvorfor er det i kvinneyrkene vi finner de små deltidsstillingene? Kun 32 % av de ansatte i helse og sosialsektoren har heltidsstilling. Økt omfang av tjenester i offentlig sektor har gitt en økning av deltid og små stillinger. 4 av 5 undersysselsatte er kvinner, og det er påviselige lønnsforskjeller.Henger det kanskje sammen med at arbeidsgiver fortsatt tenker at det er mannen som skaffer gryn til grøten, mens kvinnens lønn kun er til for å spe på med? Det blir bare helt feil. I dagens samfunn finnes det i tillegg mange enslige forsørgere. Jeg mener forslag som lovfestet rett til heltid og likestilling av skift og turnus må vurderes. Lover retter imidlertid ikke på holdninger, det vil ta atskillig lenger tid.
Når det gjelder kommisjonens forslag om tredeling av fødselspermisjon, er jeg usikker på om det kan være en løsning til likelønn. Flere forskningsrapporter viser at kvinner havner i bakleksa i lønnsfastsetting når de tar svangerskapspermisjon. En løsning på dette er å gi begge ektefeller rett til full opptjening av permisjon i forhold til egen inntekt - ikke i forhold til kvinnens inntekt. Omsorgsoppgaver er et felles ansvar for kvinner og menn enten det gjelder egne barn eller sykdom og pleiebehov i nær familie. Omsorgsfokuset påvirker kvinners yrkesmønster i stor grad. Større likestilling på dette området må derfor vurderes i en større sammenheng. Kvinners situasjon og behov i forbindelse med svangerskap og fødsel er en del av denne vurderingen.
lørdag 22. mars 2008
tirsdag 18. mars 2008
Administrasjonen tar omkamp i Tromsø
Rådmannen i Tromsø kommune utreder for tiden innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) i pleie- og omsorgstjenesten. Dette gjorde Tromsø også for tre år siden. Rådmannen tar altså omkamp til tross for at forslaget ble stemt ned av et flertall i det forrige kommunestyret, med AP og SV i spissen. De samme partiene styrer kommunen i dag.
Erfaringene med innsatsstyrt finansiering og bestiller/utførermodell i kommunene er at det skaper mer byråkrati, det legger til rette for konkurranseutsetting. Et annet resultat er at politikerne avgir makt til administrasjonen. Ikke rart at rådmannen ønsker dette, men hva med politikerne?
Rådmannen i Tromsø henter inspirasjonen fra New Public Management (NPM) orienterte modeller. Sentralt i ideen bak NPM er en forståelse av offentlig sektor som stivbeint, ineffektiv, uøkonomisk og preget av særinteresser. NPM har sitt utspring i land som Australia, New Zealand og Storbritannia. Hovedpoenget er å drive offentlige virksomheter som om de var private bedrifter i et konkurransemarked. Modellene bidrar til å forsterke markedsutviklingen av offentlig sektor og gjøre forskjellen mellom offentlig og privat minst mulig.
Medaljens bakside ved å følge en slik politikk, eksemplifisert med erfaringene fra Australia og New Zealand, er at sosiale ulikheter og sosial fattigdom synes å øke. NPM fører til økt byråkrati. Det sitter flere og flere på bestillerkontorene, mens færre utfører ren pleie. Når tjenestene settes bort til private blir det fokus på kontraktsstyring og dokumentasjon, noe som gir flere jurister og controllere.
Mange kommuner organiserer omsorgstjenester etter modeller fra næringslivet. Hjemmehjelp blir service, i stedet for omsorg, og pasientene blir kunder. Begrunnelsen for innføring av innsatsstyrt finansiering i pleie- og omsorgstjenesten er at det skal føre til likhet og rettferdighet i tjenestetildelingen. Resultatet blir isteden mer byråkrati og tjenester som er så rigid beskrevet at de blir vanskelige å endre. Dette ifølge forsker og professor Kirsten Thorsen ved NOVA.
ISF gjør det vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt. Det er et mer rigid system. Svært mange brukere i hjemmetjenesten er veldig skrøpelige. Mange har ikke ressurser til å opptre som kunde på et marked, sier Kirsten Thorsen til Aftenposten.
Innsatsstyrt finansiering i eldreomsorgen forutsetter innføring av en bestiller/utførermodell. I Kristiansand kommune har man prøvd ISF av hjemmetjenesten i noen år nå. Der har kommunens bestillerkontor svulmet opp for å kunne håndtere bestilling av oppgaver som sykehjemmene og hjemmetjenesten skal utføre.
Fagforbundet er en aktiv pådriver for omstilling men en klar motstander av markedstilpasning og kvasimarkedsløsninger i offentlig sektor. Nettopp faren for økt byråkratisering har vært et hovedargument mot slike omstillinger. Når kommunale enheter skal sende regninger til hverandre, sier det seg selv at det må bli flere ansatte til å administrere dette.
Fagforbundet er opptatt av økt kvalitet i tjenestene. Vi tror at den enkelte eldre i Tromsø er mest opptatt av hvor mye tid de får med hjemmehjelpen, at vedkommende kan slå av en prat og ikke må haste videre og at det er kontinuitet i hvem det er som kommer hjem til dem. Derfor må pengene i omsorgssektoren dirigeres mer mot direkte tjenester til de eldre, ikke mot mer byråkrati.
For å innføre ISF i eldreomsorgen, må det utføres tidsstudier. Man må gå etter hjemmehjelpen med stoppeklokka. Her ligger det en innebygd fare for at den enkelte bli oppfordret til å jobbe fortere, for da vil enheten, avdelingen eller distriktet vedkommende jobber i komme bedre ut økonomisk.
Det siste ankepunktet til Fagforbundet er at innføring av ISF og bestiller/utførermodell kan brukes som redskap ved innføring av brukervalg og konkurranseutsetting av tjenestene. Hvis Tromsø-politikerne nå velger å vedta markedsmodellene som rådmannen foreslår, ligger uansett verktøyene da klare til bruk for dem som måtte ønske en slik utvikling.
Men vedtak er fortsatt ikke fattet. Det var svært positivt at de ansattes organisasjoner fikk flertall for å sette ned et partssammensatt utvalg som skal foreta en gjennomgang av pleie-, omsorgs og rehabiliteringstjenestene i Tromsø kommune. Det må kunne forventes at det rød-grønne flertallet i Tromsø følger opp flertallsvedtaket i AMU og avviser det foreliggende forslaget fra rådmannen. For det er jo fortsatt politikerne som har makta i Tromsø.
Erfaringene med innsatsstyrt finansiering og bestiller/utførermodell i kommunene er at det skaper mer byråkrati, det legger til rette for konkurranseutsetting. Et annet resultat er at politikerne avgir makt til administrasjonen. Ikke rart at rådmannen ønsker dette, men hva med politikerne?
Rådmannen i Tromsø henter inspirasjonen fra New Public Management (NPM) orienterte modeller. Sentralt i ideen bak NPM er en forståelse av offentlig sektor som stivbeint, ineffektiv, uøkonomisk og preget av særinteresser. NPM har sitt utspring i land som Australia, New Zealand og Storbritannia. Hovedpoenget er å drive offentlige virksomheter som om de var private bedrifter i et konkurransemarked. Modellene bidrar til å forsterke markedsutviklingen av offentlig sektor og gjøre forskjellen mellom offentlig og privat minst mulig.
Medaljens bakside ved å følge en slik politikk, eksemplifisert med erfaringene fra Australia og New Zealand, er at sosiale ulikheter og sosial fattigdom synes å øke. NPM fører til økt byråkrati. Det sitter flere og flere på bestillerkontorene, mens færre utfører ren pleie. Når tjenestene settes bort til private blir det fokus på kontraktsstyring og dokumentasjon, noe som gir flere jurister og controllere.
Mange kommuner organiserer omsorgstjenester etter modeller fra næringslivet. Hjemmehjelp blir service, i stedet for omsorg, og pasientene blir kunder. Begrunnelsen for innføring av innsatsstyrt finansiering i pleie- og omsorgstjenesten er at det skal føre til likhet og rettferdighet i tjenestetildelingen. Resultatet blir isteden mer byråkrati og tjenester som er så rigid beskrevet at de blir vanskelige å endre. Dette ifølge forsker og professor Kirsten Thorsen ved NOVA.
ISF gjør det vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt. Det er et mer rigid system. Svært mange brukere i hjemmetjenesten er veldig skrøpelige. Mange har ikke ressurser til å opptre som kunde på et marked, sier Kirsten Thorsen til Aftenposten.
Innsatsstyrt finansiering i eldreomsorgen forutsetter innføring av en bestiller/utførermodell. I Kristiansand kommune har man prøvd ISF av hjemmetjenesten i noen år nå. Der har kommunens bestillerkontor svulmet opp for å kunne håndtere bestilling av oppgaver som sykehjemmene og hjemmetjenesten skal utføre.
Fagforbundet er en aktiv pådriver for omstilling men en klar motstander av markedstilpasning og kvasimarkedsløsninger i offentlig sektor. Nettopp faren for økt byråkratisering har vært et hovedargument mot slike omstillinger. Når kommunale enheter skal sende regninger til hverandre, sier det seg selv at det må bli flere ansatte til å administrere dette.
Fagforbundet er opptatt av økt kvalitet i tjenestene. Vi tror at den enkelte eldre i Tromsø er mest opptatt av hvor mye tid de får med hjemmehjelpen, at vedkommende kan slå av en prat og ikke må haste videre og at det er kontinuitet i hvem det er som kommer hjem til dem. Derfor må pengene i omsorgssektoren dirigeres mer mot direkte tjenester til de eldre, ikke mot mer byråkrati.
For å innføre ISF i eldreomsorgen, må det utføres tidsstudier. Man må gå etter hjemmehjelpen med stoppeklokka. Her ligger det en innebygd fare for at den enkelte bli oppfordret til å jobbe fortere, for da vil enheten, avdelingen eller distriktet vedkommende jobber i komme bedre ut økonomisk.
Det siste ankepunktet til Fagforbundet er at innføring av ISF og bestiller/utførermodell kan brukes som redskap ved innføring av brukervalg og konkurranseutsetting av tjenestene. Hvis Tromsø-politikerne nå velger å vedta markedsmodellene som rådmannen foreslår, ligger uansett verktøyene da klare til bruk for dem som måtte ønske en slik utvikling.
Men vedtak er fortsatt ikke fattet. Det var svært positivt at de ansattes organisasjoner fikk flertall for å sette ned et partssammensatt utvalg som skal foreta en gjennomgang av pleie-, omsorgs og rehabiliteringstjenestene i Tromsø kommune. Det må kunne forventes at det rød-grønne flertallet i Tromsø følger opp flertallsvedtaket i AMU og avviser det foreliggende forslaget fra rådmannen. For det er jo fortsatt politikerne som har makta i Tromsø.
lørdag 8. mars 2008
Rett person på rett plass vil spare sykehus for millionbeløp
Norge er på topp i Europa når det gjelder legeårsverk og sykepleierårsverk per innbygger i sykehusene. Lønnskostnadene alene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter. Ikke rart det blir dyrt å drive sykehus!
Min påstand er at dersom sykehusene hadde organisert arbeidet annerledes, for eksempel ved å sette sekretærer til sekretærarbeid og hjelpepleiere til pleieoppgaver, da hadde sykehusene spart million- om ikke milliardbeløp.
Arbeidsgiverforeningen Spekter la nylig fram tall som viser at Norge ligger som nummer to i Europa når det gjelder legeårsverk per innbygger. Når det gjelder sykepleierårsverk, ligger Norge desidert på topp. Men ser vi på antall hjelpepleiere og barnepleiere, blir konklusjonen den stikk motsatte, der er antall årsverk redusert og lavest i Europa. Det er en liten økning i administrativt personell. Sykehusene har altså bemannet opp med "dyre" sykepleiere og bemannet ned på hjelpepleiersiden der lønningene er lavere. Kontorsekretærer er heller ikke satt inn i særlig grad for å avlaste alle de nye legene. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006.
Det er selvsagt bra hvis det er sånn at antall legeårsverk øker behandlingskapasiteten i norske sykehus. Det er riktig at det behandles flere pasienter i dag enn bare for noen få år siden. Samtidig viser de samme tallene fra Spekter at norske leger og sykepleiere behandler færre pasienter enn sine tyske og finske kolleger. Noe av forklaringen ligger kanskje i det Aftenposten beskriver i dagens avis:
- Vi må være vår egen sekretær og gjøre en masse andre ting enn direkte pasientbehandling. Det gjelder også sykepleierne, sier lege Aasmund Bredeli.
I disse dager skal sykehusene kutte i budsjetter og nedbemanne. Det er snakk om oppsigelser av mange hundre årsverk. Hvilke yrkesgrupper går det så ut over? Jo, hjelpepleiere og annet personell som hjelper annet helsepersonell. Fagforbundet vil forfølge disse oppsigelsen fordi vi tror at oppgavene må utføres av noen når disse forsvinner.
Flere ledere ved sykehus har sagt at de ikke ønsker hjelpepleiere ved sine sykehus, og ved flere sykehus er yrkesgruppen så godt som utradert. Det er de samme sykehuslederen som heller ikke vil ta i mot lærlinger - de nye helsefagarbeiderne. Hvem er så avdelingsledere i norske sykehus? Jo det er sykepleiere og leger.
Kun et av de 16 foretakene i Helse Sør Øst har opprettet læreplasser for det nye helsefagarbeiderfaget. Helsefagarbeiderutdanningen er en unik utdanning tilpasset fremtidig behov for å kunne se sammenhengen mellom første og andrelinjetjenesten. Tatt i betraktning det enorme behovet for pleiepersonell i årene som kommer, virker det lite framtidsrettet ikke å satse på de yrkesgrupper som utdannes til pleieoppgaver. Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle "behovet" for sykepleiere. Samtidig blir hjelpepleierne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige (og dyre) vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring er i beste fall dyrt og dumt, i verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig. arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på pleie, nemlig hjelpepleierne, forsvinner kontinuiteten i pleien.
Det vil alltid være pasienter i sengene som trenger hjelp. Det vil alltid være behov for helsefagarbeidernes og hjelpepleiernes kompetanse. Dersom den systematiske fjerningen av pleiepersonell ikke stoppes, tror Fagforbundet at alternativet vil bli en framvekst av en gruppe med ufaglærte til å bistå sykepleierne til pleie- og omsorgsoppgaver. En slik utvikling ser vi i England. Spørsmålet vi stiller oss er om dette er en ønsket utvikling i Norge.
Min påstand er at dersom sykehusene hadde organisert arbeidet annerledes, for eksempel ved å sette sekretærer til sekretærarbeid og hjelpepleiere til pleieoppgaver, da hadde sykehusene spart million- om ikke milliardbeløp.
Arbeidsgiverforeningen Spekter la nylig fram tall som viser at Norge ligger som nummer to i Europa når det gjelder legeårsverk per innbygger. Når det gjelder sykepleierårsverk, ligger Norge desidert på topp. Men ser vi på antall hjelpepleiere og barnepleiere, blir konklusjonen den stikk motsatte, der er antall årsverk redusert og lavest i Europa. Det er en liten økning i administrativt personell. Sykehusene har altså bemannet opp med "dyre" sykepleiere og bemannet ned på hjelpepleiersiden der lønningene er lavere. Kontorsekretærer er heller ikke satt inn i særlig grad for å avlaste alle de nye legene. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006.
Det er selvsagt bra hvis det er sånn at antall legeårsverk øker behandlingskapasiteten i norske sykehus. Det er riktig at det behandles flere pasienter i dag enn bare for noen få år siden. Samtidig viser de samme tallene fra Spekter at norske leger og sykepleiere behandler færre pasienter enn sine tyske og finske kolleger. Noe av forklaringen ligger kanskje i det Aftenposten beskriver i dagens avis:
- Vi må være vår egen sekretær og gjøre en masse andre ting enn direkte pasientbehandling. Det gjelder også sykepleierne, sier lege Aasmund Bredeli.
I disse dager skal sykehusene kutte i budsjetter og nedbemanne. Det er snakk om oppsigelser av mange hundre årsverk. Hvilke yrkesgrupper går det så ut over? Jo, hjelpepleiere og annet personell som hjelper annet helsepersonell. Fagforbundet vil forfølge disse oppsigelsen fordi vi tror at oppgavene må utføres av noen når disse forsvinner.
Flere ledere ved sykehus har sagt at de ikke ønsker hjelpepleiere ved sine sykehus, og ved flere sykehus er yrkesgruppen så godt som utradert. Det er de samme sykehuslederen som heller ikke vil ta i mot lærlinger - de nye helsefagarbeiderne. Hvem er så avdelingsledere i norske sykehus? Jo det er sykepleiere og leger.
Kun et av de 16 foretakene i Helse Sør Øst har opprettet læreplasser for det nye helsefagarbeiderfaget. Helsefagarbeiderutdanningen er en unik utdanning tilpasset fremtidig behov for å kunne se sammenhengen mellom første og andrelinjetjenesten. Tatt i betraktning det enorme behovet for pleiepersonell i årene som kommer, virker det lite framtidsrettet ikke å satse på de yrkesgrupper som utdannes til pleieoppgaver. Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle "behovet" for sykepleiere. Samtidig blir hjelpepleierne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige (og dyre) vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring er i beste fall dyrt og dumt, i verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig. arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på pleie, nemlig hjelpepleierne, forsvinner kontinuiteten i pleien.
Det vil alltid være pasienter i sengene som trenger hjelp. Det vil alltid være behov for helsefagarbeidernes og hjelpepleiernes kompetanse. Dersom den systematiske fjerningen av pleiepersonell ikke stoppes, tror Fagforbundet at alternativet vil bli en framvekst av en gruppe med ufaglærte til å bistå sykepleierne til pleie- og omsorgsoppgaver. En slik utvikling ser vi i England. Spørsmålet vi stiller oss er om dette er en ønsket utvikling i Norge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
