fredag 25. april 2008

kultursnobbene

Jeg var på Opera-åpninga. Sjefen sjøl, Jan Davidsen, holder helgene hellige, så jeg fikk sneket meg inn istedet for han. Og jeg innrømmer det, jeg er frelst.

Det er flotte saker. Bygget er flott, forestillinga var flott, det hele er rett og slett ganske flott. Vi har fått en fantastisk bygning som skiller seg ut i byen, og er med på å gjøre hovedstaden til et sted det er lettere å være stolt av. Rammene er lagt for mange flotte kulturopplevelser.

Operaen er et nasjonalt prosjekt. Den er med på å løfte Norge som kulturnasjon. Den skaper oppmerksomhet om Norge i hele verden, og trekker turister hit. Operaen har verdi som strekker seg langt utover den innerste delen av Oslofjorden. Operaen er noe hele landet kan være stolt over.

På selve dagen var det ikke mange kritiske røster å høre. Alle som en gang hadde brukt tida si på kritisere prosjektet holdt kjeft. Ingen kommentarer fra de som en gang mente operaen ikke kunne ligge i Bjørvika fordi kulturbygg ikke burde brukes som et byutviklingsprosjekt (har de i det hele tatt vært i en storby i Europa?). Til og med Carl I. Hagen var på plass for å få med seg moroa.

De eneste som står igjen er kritikerne som ikke vil bruke fellesskapets penger på opera. Det er visst ikke folkelig, kultur får konkurrere og overleve i markedet. Folk flest liker ikke opera, opera er en kunstform for rikfolk, påstår man. De får betale for det hvis de vil se det.

Det er rett og slett snobbete. Hva skal man ellers kalle det når man vil nekte vanlige folk å ha råd til en kunstart fordi man sier at det bare er for rikfolk? Det er snobbete når man sier at en kunstart bare skal være til for folk med mye penger. Man har bestemt seg for at vanlige folk ikke liker noe, derfor skal de heller ikke få sjansen til å drive med det.

Vi bruker penger på operaen så den skal være tilgjengelig for alle. De billigste billettene koster faktisk mindre enn en eliteseriekamp. Operaen skal være for folk flest.

Hva sier man til bestemoren med minstepensjon som vil ta med barnebarnet sitt for å se balletten Svanesjøen? Nei, dette er ikke noe for deg, fordi du er folk flest og folk flest skal bare ha råd til å høre på P4? Stort mer kultursnobb går det vel ikke an å bli.

torsdag 17. april 2008

Bonus på havet

Nå er det bonusen som skal redde bemanninga i kommunene, skriver Aftenposten og Kommunal Rapport. Flere kommuner gir heftige bonuser til folk som vil stille som sommervikarer i helsesektoren. 10.000 kroner lokker de ivrigste kommunene med.

Kommunene angriper problemet i feil ende. Utfordringen er å skaffe nok folk som vil gjøre den daglige jobben på sykehjemmene og i hjemmepleien rundt omkring i landet. Det er krevende, men den viktigste løsninga er besnærende enkel: gi dem en anstendig lønn!

265.000 i lønn når du har full ansiennitet er ikke godt betalt. Det er realiteten for hjelpepleierne rundt omkring i Norge. Et skikkelig fagbrev blir ikke verdsatt. At folk velger vekk omsorgssektoren når arbeidsgiverne bokstavelig talt setter så liten pris på jobben de gjør, kan ikke overraske noen.

Vi i Fagforbundet har selvfølgelig ikke noe imot at sommervikarer får skikkelig betalt. Men kommunene må lære leksa. De sier de er nødt til det fordi kampen om arbeidskrafta er så hard. Vel, våkn opp og innse at det gjelder hele året, ikke bare sommeren.

Kommunene må rett og slett innse at de er med i konkurransen om arbeidskrafta. Arbeidstakerne har andre muligheter enn for dårlig betalte jobber i hjemmetjenesten. Skal kommune-Norge tilby tjenester av høy kvalitet til folk som trenger omsorg, må man skaffe seg ansatte som kan jobben sin. Da må man tilby dem en skikkelig lønn. Vårt krav i oppgjøret er at ingen med full ansiennitet skal tjene mindre enn 300.000. Det hadde vært enn god start.

onsdag 9. april 2008

Rasismekortet spilles igjen

Tvangsekteskapsoffer nektes opphold i Norge. Nå sendes hun tilbake til familien i hjemlandet. Ingen vet hva som venter henne.

Høres det grotesk ut? Det blir realiteten når Fremskrittspartiet spiller innvandrerkortet igjen. Nok en gang er det frykten og skepsisen til det fremmede som skal skaffe stemmer. Partiets politikk vil sende mennesker på flukt rett i hendene på forfølgerne deres, for noen vil det bety en sikker død.

Asyl får man hvis man er på flukt og liv og helse er truet. Det er ikke lett å få. Man skal bevise at man virkelig er flyktning. I Norge har vi tatt imot asylsøkere fra en rekke land. Folk som flykta fra kommunistene i Ungarn i '56, Tsjekkoslovakia i '68, Polen i '81. Eller kanskje fra Pinochet i Chile i '73. Vi har tatt imot folk som har flykta fra Milosevic i eks-Jugoslavia eller fra Saddam i Irak. For ikke å snakke om folk som har vært på flukt fra det reaksjonære regimet i Iran. Det er mennesker som må flykte for sin tro og sine meninger. Noen av dem kommer til Norge.

Nå vil Fremskrittspartiet stramme inn asylpolitikken. Det skal bli så vanskelig å få asyl at bare 100 stykker kommer til landet i året. Folk som ikke kan lese og skreve skal ikke få lov til å komme til Norge. Det skal heller ikke folk som er ressurssvake.

Jeg lurer på om Frp har tenkt over hva det egentlig betyr? Her er et par eksempler:

1. En ung kvinne skal tvangsgiftes i Iran. Familien gjør det klart at de vil drepe henne om hun ikke går med på ekteskapet. Hun klarer å flykte, og kommer seg til Norge. Her søker hun asyl. Dessverre kan hun ikke lese og skrive. Mener Fremskrittspartiet at hun ikke skal få opphold og må sendes tilbake til Iran?

2. En tibetansk familie kjemper for frihet for Tibet. De blir forfulgt av kinesiske myndigheter og frykter for sine liv. De flykter, og havner i Norge. Familien har med en søster som er psykisk utviklingshemmet, og dermed ressurssvak. Mener Fremskrittspartiet virkelig at hun skal tvangssendes tilbake til kineserne?

Dette er helt reelle eksempler på ting som kan skje. Det er den type folk som i dag får lov til å bli her i landet. Får Fremskrittspartiet gjennomslag for sin politikk betyr det å sende folk i den sikre død. Så mye kan da umulig noen få stemmer være verdt?