søndag 25. november 2007

Vold mot kvinner fikk et ansikt

Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem, og den mest omfattende krenkelsen av menneskerettighetene i Norge.VGs forside var nylig dekket av 72 bilder av helt ukjente kvinner.

Hvem er de? Er det noen jeg kjenner der? Sånn tenkte jeg før jeg skjønte hva temaet var. Felles for kvinnene var nemlig: De er alle tatt av dage av sin ektemann, samboer eller kjæreste.

Anslagsvis 20 000 kvinner utsettes for vold eller alvorlige trusler om vold i Norge hvert år. Volden har konsekvenser ikke bare for de utsatte kvinnene, men også for mange barn. Det at denne volden er tabubelagt, gjør at det også finnes store mørketall.

En undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fra 2005 viser at mange kvinner og barn lever med en konstant frykt for vold og mishandling i sitt eget hjem. Undersøkelsen viser at 1 av 12 kvinner har opplevd å bli utsatt for grov vold fra en partner. Hver fjerde kvinne (25 %) har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold.

I tillegg vet vi at mange kvinner vegrer seg for å søke hjelp. En viktig årsak til dette er at samfunnet har møtt vold mot kvinner i hjemmet med taushet. Redsel, skam og usikkerhet i forhold til hjelpeapparatet, hindrer mange i å søke hjelp. Større åpenhet og informasjon om hvor det er mulig å få hjelp til å komme seg ut av en mishandlingssituasjon vil kunne bidra til at flere tør bryte ut og søke hjelp.

Det må ikke herske tvil om at det å bekjempe vold i nære relasjoner er et offentlig ansvar.

I Amnestys rapport "Glansbildet slår sprekker", en rapport om norske kommuners arbeid mot vold mot kvinner, avdekker Amnesty en manglende kommunal vilje til å ta vold mot kvinner på alvor, og en manglende forståelse for de menneskerettslige forpliktelsene kommunen har til å gi kvinner nødvendig beskyttelse.

Årlig har det til sammen vært registrert rundt 2500 opphold av kvinner og 1800 opphold av barn på krisesentrene. Dessverre må vi innse at det vil være bruk for krisesentrene i lang tid framover. I tillegg til å være et trygt oppholdssted i en akuttsituasjon, hjelper krisesentrene kvinnene med å finne fram i det offentlige hjelpeapparatet.

I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil lovfeste et krisesentertilbud. Amnesty-rapporten viser at dette er helt nødvendig.

Det er ikke mulig å stanse menns vold mot kvinner før menn selv engasjerer seg aktivt mot denne volden. Vold mot kvinner er ikke noen "kvinnesak", like lite som det er et privat anliggende. Vold mot kvinner er en krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter som angår alle.Alle skal kunne føle seg trygge, også i egne hjem. Vold og overgrep i hjemmet bryter med det bildet vi har av samliv og parforhold bygd på kjærlighet og omsorg. Desto større blir derfor overgrepet mot dem som opplever denne volden.

Vold og overgrep i nære relasjoner har omfattende konsekvenser for dem som rammes. Volden påvirker og ødelegger helse, selvfølelse, trygghet, livskvalitet, evne og mulighet til å styre egne liv.

Statistikken på dette området er sterk nok. Men VG skal ha stor honnør for at de viste oss ansiktene bak tallene: 72 kvinner har blitt drept av kjæresten siden år 2000. Deres skjebne burde berøre oss alle.

Ingen kommentarer: