En verdig avslutning

Oslo er en by preget av enorme forskjeller. På vestkanten bor noen av de rikeste i Norge. Alle undersøkelser viser at de har de beste levekårene i landet. Folk som bor der har de beste jobbene. De lever dessuten lengst.

Bare noen få kilometer østover finnes en annen virkelighet. I Oslo indre øst bor noen av de fattigste i Norge. De har de fysisk tøffeste jobbene, de tjener mindre og de lever kortere. Hele ti leveår skiller øst og vest i Oslo.

Vi lever i et klassesamfunn der noen mennesker gjør tyngre og mer slitsomme jobber enn andre. Jobber de får dårlig betalt for å gjøre. I tillegg må de betale prisen med dårligere helse og tidligere død.

Det er dette avtalefestet pensjon - AFP handler om. AFP er ikke en lukrativ ordning for at late folk skal kunne slippe å arbeide. AFP er en ordning som gjør det mulig for folk som har slitt gjennom et langt arbeidsliv å få en verdig avslutning.

AFP er god fordelingspolitikk. AFP gjør det mulig for folk å leve lengre og bedre. Det bedrer forholdene på arbeidsplassen. For alle som er opptatt av at utjevning av levekårsforskjeller skal dreie seg om realiteter og ikke symboler, er AFP en fantastisk god ordning.

Fagforbundet er en varm tilhenger av AFP. AFP er en helt sentral del av lønns- og arbeidsvilkårene til våre medlemmer. Derfor var vi også krystallklare, sammen med resten av LO, på at bevaring av AFP var en forutsetning for pensjonsreformen. Vi vil ikke godta en pensjonsreform som fører til dårligere vilkår for sliterne i arbeidslivet. Det står vi fast på. Dette er vi villige til å streike for.

Fagforbundet jobber nå med et forslag for å forene AFP-ordninga og arbeidslinja i den nye folketrygden. Pensjonsreformen foreslår at man skal ha rett til å tjene så mye man vil ved siden av alderspensjonen. Poenget er å gjøre folketrygden økonomisk bærekraftig.

Det er urettferdig og usosialt å straffe de som er slitne med en dårligere pensjon. I stedet for å oppfatte AFP som en trussel mot arbeidslinja, har man nå en enestående sjanse til å gjøre ordningen mer treffsikker. Det er en sjanse regjeringen bør gripe.

Fagforbundets modell gir arbeidstakerne to reelle valg for tidligpensjonering når de blir 62: Enten tidlig pensjon etter folketrygden med rett til arbeidsinntekt ved siden av, eller AFP med ingen eller sterkt begrenset rett til arbeidsinntekt, men med opptjening til folketrygden.
Med en slik AFP-ordning vil effekten av den direkte offentlige støtte blir betydelig større. Midlene skal deles på færre fordi mange vil velge tidligpensjon etter folketrygden og man får målrettet ressursene bedre ved å la AFP være en ordning fra 62 til 67 år. Med vår modell vil AFP få en klarere sosial profil samtidig som pensjonsreformen i større grad oppfordrer folk til å jobbe.

En selvstendig AFP-ordning undergraver ikke prinsippene i den nye folketrygden. AFP kan faktisk gjøre den samlede pensjonsreform bedre ved å fylle "et manglende mellomledd" mellom folketrygdens alderspensjon og uførepensjonen. Da er ikke AFP et problem for pensjonsreformen, men tvert i mot en mulighet til å styrke reformen.

Det er nytteløst å tro at slitne hjelpepleiere eller vaktmestere kan tvinges til å jobbe når de ikke har mer å gi. For arbeiderbevegelsen bør det være en selvfølge å gi folk som har stått på et helt liv for samfunnet et mulighet til en verdig avslutning. Avtalefestet pensjon sørger for det.