Nei til barnevern på anbud

Barnevernsungdom har blitt handelsvare. Dette vil regjeringen nå sette en stopper for. Målet er forutsigbarhet og trygghet i institusjoner der ungene trives. Selvfølgelig må institusjonene som benyttes ha ordnede lønns- og arbeidsforhold.

Norge bruker 1,4 milliarder kroner til kjøp av institusjonsplasser fra private tilbydere, og ideelle organisasjoner i barnevernet i 2007. Praksisen så langt har vært anbud. Ifølge retningslinjene fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal kvalitet og pris på tjenestene telle likt i anbudskonkurransene, men i praksis er det pris, og ikke kvalitet, som avgjør.

I dag er gjennomsnittsprisen på de private kommersielle institusjonene 5100 kr i døgnet. Statens egne institusjoner har en døgnpris på 7900 kr i døgnet. Forskjellen i pris skyldes i stor grad forskjellige lønns- og arbeidsvilkår. Det er per i dag ikke krav om at de private kommersielle institusjonene skal ha tariff- og pensjonsavtale.

I tillegg driver flere ideelle organisasjoner institusjoner uten profitt som for eksempel Tyrilistiftelsen og Norsk Folkehjelp. Fagertun Hybelhus i Brumunddal, som drives av Norsk Folkehjelp, har for eksempel en døgnpris på 2535 per døgn. I utgangspunktet skulle anbud også gjelde institusjoner drevet av ideelle organisasjoner, men Bondevikregjeringen vedtok å holde disse utenom. Dette har ikke blitt tatt hensyn i det nye statlige barnevernsdirektoratet (Bufdir). Heldigvis har den rødgrønne regjeringen nå satt en stopper for anbud når det gjelder ideelle organisasjoner.

Anbudspraksisen fører til stor usikkerhet for de ideelle og offentlige institusjonene, men først og fremst for barna og ungdommene som har sine hjem der. Disse unge menneskene, som hører til de mest sårbare gruppene i vårt samfunn, har krav på en langt mer forutsigbar behandling fra myndighetenes side. De må ikke bli kasteballer som følge av statens bestrebelser på å spare penger.

Hensynet til EØS-avtalen har vært begrunnelsen for å sette barnevern på anbud. Nå tar professor Hans Petter Graver, ekspert i Europarett, til orde for at barnevern ikke er et marked, men en del av den statlige myndighetsutøvelse. Barnevern på anbud er et politisk valg.

Derfor er det svært positivt at barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har bedt sine juridiske eksperter vurdere forholdet til EØS-avtalen på nytt. Vi støtter statsråden når hun vil inngå mer langsiktige kontrakter. Dette vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet i barnevernet. Vi håper også at anbudspolitikken nå vil forsvinne.

Fagforbundet mener at det skal stilles strenge kvalitetskrav til de som skal drive en barnevernsinstitusjon enten denne er kommersiell, ideell eller offentlig. Kontraktene bør baseres på at institusjonene oppnår gode resultater med ungene, at bemanningen er stabil og at beboerne trives. I tillegg er det svært viktig at institusjonene har ordnede lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Det betyr en tariff- og pensjonsavtale. Uten tariff- og pensjonsavtale, vil de private alltid vinne i konkurransen med statens egen institusjoner når det gjelder pris. Institusjoner uten slike avtaler må ikke benyttes. De driver med sosial dumping.

Fagforbundet krever en langsiktig plan for bruken av institusjoner i offentlig regi. Hvis målet er å trappe ned på bruken av private aktører, må ikke staten bygge ned sitt eget tilbud. Dette dreier seg også om forutsigbarhet og trygghet - både for ungene og for de ansatte.