Rett person på rett plass vil spare sykehus for millionbeløp

Norge er på topp i Europa når det gjelder legeårsverk og sykepleierårsverk per innbygger i sykehusene. Lønnskostnadene alene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter. Ikke rart det blir dyrt å drive sykehus!

Min påstand er at dersom sykehusene hadde organisert arbeidet annerledes, for eksempel ved å sette sekretærer til sekretærarbeid og hjelpepleiere til pleieoppgaver, da hadde sykehusene spart million- om ikke milliardbeløp.

Arbeidsgiverforeningen Spekter la nylig fram tall som viser at Norge ligger som nummer to i Europa når det gjelder legeårsverk per innbygger. Når det gjelder sykepleierårsverk, ligger Norge desidert på topp. Men ser vi på antall hjelpepleiere og barnepleiere, blir konklusjonen den stikk motsatte, der er antall årsverk redusert og lavest i Europa. Det er en liten økning i administrativt personell. Sykehusene har altså bemannet opp med "dyre" sykepleiere og bemannet ned på hjelpepleiersiden der lønningene er lavere. Kontorsekretærer er heller ikke satt inn i særlig grad for å avlaste alle de nye legene. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006.

Det er selvsagt bra hvis det er sånn at antall legeårsverk øker behandlingskapasiteten i norske sykehus. Det er riktig at det behandles flere pasienter i dag enn bare for noen få år siden. Samtidig viser de samme tallene fra Spekter at norske leger og sykepleiere behandler færre pasienter enn sine tyske og finske kolleger. Noe av forklaringen ligger kanskje i det Aftenposten beskriver i dagens avis:
- Vi må være vår egen sekretær og gjøre en masse andre ting enn direkte pasientbehandling. Det gjelder også sykepleierne, sier lege Aasmund Bredeli.

I disse dager skal sykehusene kutte i budsjetter og nedbemanne. Det er snakk om oppsigelser av mange hundre årsverk. Hvilke yrkesgrupper går det så ut over? Jo, hjelpepleiere og annet personell som hjelper annet helsepersonell. Fagforbundet vil forfølge disse oppsigelsen fordi vi tror at oppgavene må utføres av noen når disse forsvinner.

Flere ledere ved sykehus har sagt at de ikke ønsker hjelpepleiere ved sine sykehus, og ved flere sykehus er yrkesgruppen så godt som utradert. Det er de samme sykehuslederen som heller ikke vil ta i mot lærlinger - de nye helsefagarbeiderne. Hvem er så avdelingsledere i norske sykehus? Jo det er sykepleiere og leger.

Kun et av de 16 foretakene i Helse Sør Øst har opprettet læreplasser for det nye helsefagarbeiderfaget. Helsefagarbeiderutdanningen er en unik utdanning tilpasset fremtidig behov for å kunne se sammenhengen mellom første og andrelinjetjenesten. Tatt i betraktning det enorme behovet for pleiepersonell i årene som kommer, virker det lite framtidsrettet ikke å satse på de yrkesgrupper som utdannes til pleieoppgaver. Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle "behovet" for sykepleiere. Samtidig blir hjelpepleierne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige (og dyre) vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring er i beste fall dyrt og dumt, i verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig. arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på pleie, nemlig hjelpepleierne, forsvinner kontinuiteten i pleien.

Det vil alltid være pasienter i sengene som trenger hjelp. Det vil alltid være behov for helsefagarbeidernes og hjelpepleiernes kompetanse. Dersom den systematiske fjerningen av pleiepersonell ikke stoppes, tror Fagforbundet at alternativet vil bli en framvekst av en gruppe med ufaglærte til å bistå sykepleierne til pleie- og omsorgsoppgaver. En slik utvikling ser vi i England. Spørsmålet vi stiller oss er om dette er en ønsket utvikling i Norge.