Administrasjonen tar omkamp i Tromsø

Rådmannen i Tromsø kommune utreder for tiden innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) i pleie- og omsorgstjenesten. Dette gjorde Tromsø også for tre år siden. Rådmannen tar altså omkamp til tross for at forslaget ble stemt ned av et flertall i det forrige kommunestyret, med AP og SV i spissen. De samme partiene styrer kommunen i dag.

Erfaringene med innsatsstyrt finansiering og bestiller/utførermodell i kommunene er at det skaper mer byråkrati, det legger til rette for konkurranseutsetting. Et annet resultat er at politikerne avgir makt til administrasjonen. Ikke rart at rådmannen ønsker dette, men hva med politikerne?

Rådmannen i Tromsø henter inspirasjonen fra New Public Management (NPM) orienterte modeller. Sentralt i ideen bak NPM er en forståelse av offentlig sektor som stivbeint, ineffektiv, uøkonomisk og preget av særinteresser. NPM har sitt utspring i land som Australia, New Zealand og Storbritannia. Hovedpoenget er å drive offentlige virksomheter som om de var private bedrifter i et konkurransemarked. Modellene bidrar til å forsterke markedsutviklingen av offentlig sektor og gjøre forskjellen mellom offentlig og privat minst mulig.

Medaljens bakside ved å følge en slik politikk, eksemplifisert med erfaringene fra Australia og New Zealand, er at sosiale ulikheter og sosial fattigdom synes å øke. NPM fører til økt byråkrati. Det sitter flere og flere på bestillerkontorene, mens færre utfører ren pleie. Når tjenestene settes bort til private blir det fokus på kontraktsstyring og dokumentasjon, noe som gir flere jurister og controllere.

Mange kommuner organiserer omsorgstjenester etter modeller fra næringslivet. Hjemmehjelp blir service, i stedet for omsorg, og pasientene blir kunder. Begrunnelsen for innføring av innsatsstyrt finansiering i pleie- og omsorgstjenesten er at det skal føre til likhet og rettferdighet i tjenestetildelingen. Resultatet blir isteden mer byråkrati og tjenester som er så rigid beskrevet at de blir vanskelige å endre. Dette ifølge forsker og professor Kirsten Thorsen ved NOVA.
ISF gjør det vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt. Det er et mer rigid system. Svært mange brukere i hjemmetjenesten er veldig skrøpelige. Mange har ikke ressurser til å opptre som kunde på et marked, sier Kirsten Thorsen til Aftenposten.

Innsatsstyrt finansiering i eldreomsorgen forutsetter innføring av en bestiller/utførermodell. I Kristiansand kommune har man prøvd ISF av hjemmetjenesten i noen år nå. Der har kommunens bestillerkontor svulmet opp for å kunne håndtere bestilling av oppgaver som sykehjemmene og hjemmetjenesten skal utføre.

Fagforbundet er en aktiv pådriver for omstilling men en klar motstander av markedstilpasning og kvasimarkedsløsninger i offentlig sektor. Nettopp faren for økt byråkratisering har vært et hovedargument mot slike omstillinger. Når kommunale enheter skal sende regninger til hverandre, sier det seg selv at det må bli flere ansatte til å administrere dette.

Fagforbundet er opptatt av økt kvalitet i tjenestene. Vi tror at den enkelte eldre i Tromsø er mest opptatt av hvor mye tid de får med hjemmehjelpen, at vedkommende kan slå av en prat og ikke må haste videre og at det er kontinuitet i hvem det er som kommer hjem til dem. Derfor må pengene i omsorgssektoren dirigeres mer mot direkte tjenester til de eldre, ikke mot mer byråkrati.

For å innføre ISF i eldreomsorgen, må det utføres tidsstudier. Man må gå etter hjemmehjelpen med stoppeklokka. Her ligger det en innebygd fare for at den enkelte bli oppfordret til å jobbe fortere, for da vil enheten, avdelingen eller distriktet vedkommende jobber i komme bedre ut økonomisk.

Det siste ankepunktet til Fagforbundet er at innføring av ISF og bestiller/utførermodell kan brukes som redskap ved innføring av brukervalg og konkurranseutsetting av tjenestene. Hvis Tromsø-politikerne nå velger å vedta markedsmodellene som rådmannen foreslår, ligger uansett verktøyene da klare til bruk for dem som måtte ønske en slik utvikling.

Men vedtak er fortsatt ikke fattet. Det var svært positivt at de ansattes organisasjoner fikk flertall for å sette ned et partssammensatt utvalg som skal foreta en gjennomgang av pleie-, omsorgs og rehabiliteringstjenestene i Tromsø kommune. Det må kunne forventes at det rød-grønne flertallet i Tromsø følger opp flertallsvedtaket i AMU og avviser det foreliggende forslaget fra rådmannen. For det er jo fortsatt politikerne som har makta i Tromsø.