fredag 18. januar 2008

Kvinner tjener bare 85 prosent av det menn gjør, selv når man tar hensyn til arbeidstid. Samtidig pålegger likestillingsloven arbeidsgiver å lønne kvinner og menn på samme måte uten hensyn til kjønn. Her må noe gjøres - og vi kan starte ved årets lønnsoppgjør.

Kvinner hadde gjennomsnittlig en månedslønn på 27.700 kroner i 2005, mens månedslønnen for menn var 32.700 kroner. Det viser nye tall fra SSB. Likestillingslovens § 5 sier at "kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi".

Vi mangler ikke dokumentasjon på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Vi vet til og med ganske mye om hvorfor disse forskjellene oppstår:

For det første har vi et kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner har over 90 prosent av jobbene i yrker som handler om omsorg for barn, ungdom og eldre. Egentlig finnes det ikke noen viktigere jobber i samfunnet enn disse! Derfor er det dumt at ikke flere menn velger å jobbe i barnehagen eller på sykehjemmet, men det kan ha med lønna å gjøre. Disse jobbene er betraktelig dårligere betalt enn andre kommunale jobber med tilsvarende ansvar der menn dominerer. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet virker ikke så lett å endre over natta. Jenter velger fortsatt omsorgsyrker mens gutta er i flertall på ingeniørstudier og byggfag. Men vi vil jo ikke at kvinner skal slutte å velge disse yrkene. Hvem skulle da ta seg av våre gamle?!

For det andre handler likelønn om fordeling - både når det gjelder hvem som tar omsorgsbyrden i det enkelte hjem, men også om fordeling i samfunnet. Flere forskningsrapporter peker på at kvinner havner i bakleksa i forhold til lønnsfastsetting når hun tar svangerskapspermisjon. En løsning på dette er å gi begge ektefeller rett til full opptjening av permisjon i forhold til egen inntekt - ikke i forhold til kvinnens inntekt. Når det gjelder samfunnets fordelingspolitikk så mener Fagforbundet at lønnsoppgjøret kan brukes fordelingspolitisk. Det kommer jeg tilbake til.

For det tredje handler likelønn om holdninger. Lønnsforskjellene handler også om respekt og verdsetting. Hvorfor er det sånn at kvinner kan man tilby knapper og glansbilder? Hvorfor er det sånn at det er i kvinneyrkene vi finner de små deltidsstillingene? Kan det henge sammen med at arbeidsgiver fortsatt tenker at det er mannen som har forsørgeransvaret mens kvinnens oppgave bare er å "spe" på familiens inntekt? Det blir jo helt feil. I dagens samfunn finnes det mange enslige forsørgere. Lovfestet rett til heltid er en vei å gå, men lover retter ikke på holdninger. Det tar atskillig lengre tid.

Det sies at mange kvinner ønsker å jobbe deltid. De finnes, ja. Men regelen når stillinger skal utlyses må være heltid, slik at man kan få en lønn å leve av. En deltidsstilling uten utsikt til utvidelse gir deg ikke lån til egen bolig. Dette er uverdig - her har kommunene en jobb å gjøre!

Eldreforliket som nylig ble inngått i Stortinget innebære 60.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de neste 20 årene. For å få noen til å jobbe i disse stillingene må lønna opp.I Finland har egne likelønnspotter til omsorgsyrker i offentlig sektor bidratt til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, skriver Pirkko Mäkinen, Likestillingsombud i Finland. Dette kan være en vei å gå.

Likelønnskommisjonen avgir sin rapport 1. mars 2008 - det vil si midt under tariffoppgjøret. I år er det kvinner i omsorgs- og lavtlønnsyrker som bør prioriteres. Og det bør tas et skikkelig grep for å gjøre noe med likelønn. Vi vet nok. Derfor nøyer vi oss ikke med flere arbeidsgrupper - handling må til.

Ingen kommentarer: